Continue...

Så la de inn til kongsdatteren. Først den eldste.
"God dag," sa han.
"God dag igjen," svarte hun og vridde på seg.
"Det er fælt varmt her," sa han.
"Det er varmere i glohaugen," svarte prinsessen; der lå sviejernet ferdig og ventet. Da han så det, gikk det i stå for ham med én gang, og så var det ute med ham.

Det gikk ikke likere med den mellomste.
"God dag," sa han.
"God dag igjen," sa hun og vrikket på seg.
"Det er fælt så hett her," sa han.
"Det er hetere i glohaugen," svarte hun. Dermed så mistet han også mål og mæle, - og så var det fram med jernet igjen.

Så kom Askeladden.
"God dag," sa han.
"God dag igjen," svarte hun og vrikket og vridde på seg.
"Det var da godt og varmt her," sa Askeladden.
"Det er varmere i glohaugen," svarte hun; hun ble ikke blidere for det den tredje kom.
"Det var råd å få stekt skjæra mi her da?" spurte han.
"Jeg er redd hun sprekker," sa kongsdatteren.
"Å det har ingen nød, jeg slår omkring denne vidjespenningen," svarte gutten.
"Den er for rom," sa hun.
"Jeg driver i en blei," sa gutten, og tok fram bleien.
"Fettet renner av henne," sa kongsdatteren.
"Jeg holder under dette," svarte gutten, han viste fram skålbrottet.
"Du er så kroket i ord du," sa prinsessen.
"Nei, jeg er ikke kroket, men dette er kroket," svarte gutten, og tok opp det ene bukkehornet.
"Nei! nå har jeg aldri sett maken!" ropte prinsessen.
"Her ser du maken," sa gutten, og tok opp det andre.
"Jeg mener du er utgått for å målbinde meg, du?" sa hun.
"Nei, jeg er ikke utgått, men den er utgått den," svarte gutten, og dro fram skosålen.




En klok gammel ugle holdt til i et tre.
Hun sa ikke stort om alt hun fikk se.
Jo mindre hun sa, desto mer fikk hun høre.
Så kloke burde vi alle være.